Tradisjonell fulanilandsby i det sentrale Nigeria (Ejiba i Kogi State).
Fulani er en av de største folkegruppene i Vest-Afrika. De holder til i et stort område som strekker seg fra landene ved kysten i vest og videre østover til Sentral-Afrika. Den største gruppen bor i Nigeria, men store grupper finnes også i Senegal, Kamerun, Guinea, Mali, Burkina Faso og Niger. Samlet teller fulaniene anslagsvis 35–40 millioner mennesker.
fulani
fulbe, peul
Fulanier deles ofte inn i ulike undergrupper som er knyttet til næringsveier og sosiale strukturer. Blant de mest kjente gruppene er bororoén (nomadiske kvegholdere), fulbe ladde (kombinerer kveghold og jordbruk), fulbe mbalu (saueholdere), toroobe (aristokrater og skriftlærde) og fulbe siire (byfolk).
Tradisjonelt har fulaniene livnært seg av nomadisk eller seminomadisk kveghold, ofte i nære økonomiske og sosiale relasjoner med bofaste jordbrukere. I dag er de fleste fastboende og kombinerer husdyrhold med jordbruk eller andre næringer. De siste tiårene har også mange fulanier flyttet til større byer som følge av urbanisering.
Språket deres, fulfulde, snakkes av de fleste fulanier og tilhører den atlantiske gruppen av Niger–Kongo-språkene. I noen områder brukes også andre språk som arabisk, hausa og wolof. De fleste fulanier er sunnimuslimer, men tradisjonell religion praktiseres fortsatt i enkelte lokalsamfunn. Fulani har også en lang tradisjon for muntlig fortelling, musikk og dans som ofte brukes i sosiale og seremonielle sammenhenger.
På 1000-tallet holdt fulaniene til i området ved den nedre delen av Senegalelven, i det som i dag er Senegal og Guinea. De neste århundrene spredte ulike fulanigrupper seg østover til områder som i dag omfatter blant annet Nigeria, Mali, Niger og Kamerun.
Fra 1400-tallet til 1800-tallet grunnla fulani flere store islamske stater og tok også makten i eksisterende fyrstedømmer, særlig i mandingo-området (mellom øvre Senegal og Niger), i hausa-byene i Nord-Nigeria og i Adamaoua-regionen i Kamerun. I Nord-Nigeria kom fulani til å utgjøre det herskende aristokratiet i mange av de islamske fyrstedømmene.
Mot slutten av 1800-tallet ble fulaniområdene gradvis innlemmet i fransk og britisk kolonistyre. De fulaniledede statene ble underlagt kolonimaktenes administrasjon, og mange fulanier fikk mindre innflytelse over sine tradisjonelle beiteområder.
Etter uavhengigheten på 1960-tallet har fulani hatt mange fremtredende politikere i Vest- og Sentral-Afrika og spilt en sentral rolle i samfunnslivet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.